Icon ios app
Strava
Free app for Android and iPhone

Peder Braadland

Hosle, Akershus, Norge
  • 38
    Activities in 2018
  • 687.9
    kilometers Ridden in 2018
  • 38
    Followers

Jess as :)

Ride September 28, 2015
  • 48.3km
    Distance
  • 1,358m
    Elevation
  • 2:13:34
    Moving Time
  • 1,530
    Calories
 
Icon app
Join Strava: The Social Network for Athletes
Download

Comments

  1. Erik B
    Erik B

    Haha, så det var deg! Synes den lyse luggen lignet fælt på bildet på profilen din, og tenkte at du akkurat kom deg under 20 min på førstedraget :-) pen økt!

  2. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Takk for det, Erik! Hadde deg i kikkerten under hele maksdraget, der du ålet deg oppover med tilsynelatende hvilepuls. Fikk ikke helt kontakt med deg, men det hjalp på motivasjonen så jeg kom meg under 20 min :-) Hvor mange drag ble det til slutt på deg? 5? ser så lekende lett ut!

  3. Erik B
    Erik B

    Så bra at jeg var til hjelp! Gratulerer - sub 20 er råsterkt :-) Det ble 5x til slutt, utrolig hvordan kroppen er stilt inn på 19:40-19:50 i år.. Føltes greit, men bar tyngre enn det så ut som :-P

  4. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Veldig fornøyd med sub 20 ja :-)
    Men 5 drag på under 20 er crazy, og spesielt når det ser så enkelt ut og gjøres nesten hver dag!

  5. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Vi har visst nøyaktig samme pers. Min er også satt nylig. Hadde vært artig med en fight en dag :)

  6. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Ikke dårlig! er alltid åpen for en fight og/eller ta noen terskeldrag sammen :-) men tviler på at det blir noen flere maksdrag før på nyåret!

  7. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Jeg tenkte vel egentlig også "ingen flere forsøk i år" etter min sub 20 :) Jeg kan gjerne bli med på en par-tre turer opp en dag.

  8. Tanja Baltes
    Tanja Baltes

    Peder is the best :)

  9. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Jeg lurer litt på hvordan man angriper bakken best mulig. Hvor mye bør man stå å sykle? Og evt. hvor er det mest effektivt å stå? Hvis man står, så kjører man på tyngre gir, men frekvensen går vel ned. I tillegg må man holde mer av sin egen vekt med beina, og blir derfor fortere sliten... Noen tips?

  10. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Jeg er ingen ekspert på området, men tror generelt at det kommer an på hvilken type rytter du er. Er nok ingen fasit her, se f.eks på klatreteknikken til contador vs feks quintana :-) Når det gjelder hvordan man angriper så er sikkert det også ...

  11. Peder Braadland
    Peder Braadland

    ... individuelt, men sjelden lurt å være stiv I beina ved holmenkollen, men heller spare litt og spe på med krefter på flatene samt siste 500 meterne

  12. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Forøvrig er det vel Erik som er den fremste eksperten på den bakken der ;-)

  13. Erik R.
    Erik R.

    Gratulerer med under 20!

  14. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Artig å høre hva andre mener i hvert fall. Får såpass mye melkesyre i beina at å "starte hardt og holde inn" ikke er noen løsning her :) Jeg har hørt at variasjon er gunstig for å vekselvis bruke musklene på litt ulike måter. For min del merker jeg at jeg er litt "sløv" på strekningen Holmenkollen-Frognerseteren, så kanskje jeg kan prøve meg frem med litt stående sykling der. Erik er kanskje eksperten, men ikke nødvendigvis den man bør prøve å kopiere :)

  15. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Takk for det :-)

  16. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Det kan sikkert lønne seg å reise seg opp og gire opp i de tyngre partiene, så lenge man girer ned etterpå! Lett å bli sløv i det partiet der, opplever ofte det samme. Du får teste neste gang!

  17. Erik B
    Erik B

    Skal se om jeg kan gi et lite innblikk av hvordan jeg disponerer bakken i morgen! Jeg har en litt annerledes filosofi enn mange av dem jeg ofte sykler med, men ikke sikkert det er rett. En ting er hva som er rett, en annen ting hva som virker i praksis!

  18. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Det hadde vært veldig interessant å høre! :-)

  19. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Ja, veldig interessant. Jeg har syklet veldig lite landevei, bare litt over én måned, så jeg tror jeg har litt å lære :)

  20. Erik B
    Erik B

    Jeg har et par grunnprinsipper:

    1) Skal jeg sette en god tid må jeg starte så hardt at jeg tidlig ligger foran skjema. Føler jeg at jeg ligger bak er det veldig tungt å gi på ekstra for å ta igjen det tapte med en sterkere avlsutning. Føler jeg at jeg ligger foran er det lettere å holde motivasjonen oppe og presse seg det lille ekstra man må. Derfor starter jeg alltid litt for hardt, og av og til går jeg på en smell. Men ofte går det heldigvis inn.

    2) Jeg kjører heller jevnt i fart enn jevnt i intensitet, det er lettere for meg mentalt å holde en jevn fart og heller ta det roligere på flatene enn å holde en jevn intensitet hvor man må "spurte" på flatene for å opprettholde intensiteten. Da blir også bakken naturlig delt opp, så den ikke føles så lang. Flatene brukes derfor mer som hvilepartier, både psykisk og mentalt. Tilsvarende vil kneikene derfor kjøres ganske hardt så jeg kommer noen ganger over i rød sone, men jeg er ikke redd for å gå inn hardt i bakkepartiene og slippe meg litt ned i intensitet etterhvert.

  21. Erik B
    Erik B

    Disponeringen blir derfor:

    - Opp til Ankerveien: her settes tempoet så høyt jeg greier uten å gå helt inn i rød sone, men i det første bratte partiet er jeg nok litt over (og her reiser jeg meg ofte opp). Stigningsprosenten jevner seg ut etterhvert, så det er lett å holde farten ganske jevn. Akkurat i svingen ved Ankerveien kan man også reise seg.

    - Ankerveien til Besserud: letteste partiet i bakken, jeg tar litt fart fra den lille flaten (jeg girer ned ett eller to gir) og holder jevn og ganske høy fart hele stigningen, men i svingen og flaten ved Matkroken så får jeg en liten pause og slipper meg litt ned igjen.

    - Kneiken under T-banen ved Besserud, kjøres så hardt jeg makter (nok et sted man kan stå litt), slipper meg ned i intensitet i svingen der jeg får en liten pause igjen. Sjekker trafikk bak, og eventuelt kutter svingen kraftig.

    - Strekket mot restauranten: vanskelig parti, får sjelden noe flyt og vanskelig å få med seg noe fart inn i bakken - prøver etter beste evne å holde jevn fart, men slipper meg alltid bevisst eller ubevisst ned et par km/t før jeg kommer til den bratte svingen før restauranten. NB: ofte dårlige vindforhold...

    - Kneiken ved restauranten til Kollen: fint sted å reise seg litt opp i innersvingen, men jeg prøver å holde igjen litt frem til avkjørignen til restauranten, deretter gi på så godt jeg kan forbi fotgjengerfeltet og til det begynner å flate litt ut - er ikke redd for å gå litt i rødt her, da jeg har et langt flatere strekke hvor jeg samler seg forbi Kollen. Da er første del av turen over, ved første bro ved Kollen er jeg akkurat halveis tidsmessig.

  22. Erik B
    Erik B

    - Fra Kollen til kryss Voksenkollveien: nok en gang går jeg ganske hardt inn i bakken, slipper meg gradvis ned inn mot svingen, men graver ganske dypt for å ikke falle for langt ned - der blir bakken litt slakkere og jeg greier å øke farten igjen og holde den til neste sving. Der faller farten en del og det er ikke allitd jeg greier å ta den ordentlig opp igjen, men gjør et forsøk når det flater ut etter fotgjenger-broen over Midstubakken.

    - Flaten ved Voksenkollveien til kryss Frognerseteren: jeg kan ta meg igjen litt på flaten her, men her prøver jeg å bygge opp god fart på siste delen av flaten så jeg har maks fart inn neste bakkeparti - denne bakken greier man å dra med seg farten helt opp til neste flaten ved avkjøringen til Frognerseteren - et rent tempostrekke. Dette er det andre "lette" partiet av bakken - da jeg også vet jeg får en flate etterpå til å restituere meg.

    - Knekkern ved Frognerseteren og flaten etter: går hardt inn, slipper meg gradvis ned (her kan man reise seg for å holde farten oppe) før det flate partiet. Bruker første del av flaten for å restituere meg, siste del av flaten for å få fart inn i

    - Siste knekkern: nok enn gang kjører jeg hardt inn og prøver så godt jeg kan å holde farten, men under T-banen må jeg gi slipp (da reiser jeg meg også ofte) og da er det bare å bite i så godt man kan, nok en gang bruker jeg flaten ved Øversetertjern til restitusjon og det går ikke særlig fort, før siste 300m til toppen - der prøver jeg å få med meg litt fart, men må alltid senke den på slutten av bakken, før jeg _prøver_ å øke farten på toppen, men eier ikke spurt.

  23. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Veldig kult å høre en annens approach på bakken!

    Har aldri lest en så detaljert analyse av kraftdisponering opp Tryvann - du ville vel tatt den bakken i blinde, om du måtte! Den disponeringen du kjører høres umenneskelig hard ut - imponerende å hente seg inn fra nær/over rød sone på flatene (de er strengt tatt ikke flater per se, og heller ikke særlig lange...), for så å angripe inn i neste stigning. Tror det krever en del trening.

    Hvor mange strava-registrerte forsøk har du opp Tryvann nå totalt? Planer om å prøve å ta persen på 14:29 neste år?

  24. Erik B
    Erik B

    Det er en litt "svart/hvitt" beskrivelse så klart, det er jo slik det føles og jeg har ingen eksakte (watt/puls) data til å referere til. Er nok ikke helt over i rødt kanskje mer enn to-tre steder i korte perioder (før på slutten så klart), men er ganske bevisst på at jeg bruker de flatere partiene til å forberede meg på de hardere innsatsene, og ikke nødvendigvis legger så mye innsats på å holde farten oppe der. Og det er langt i fra rykkene som Carl Fredrik og Arne Post driver med for eksempel, så det er beskrivelser ut i fra "mitt ståsted" som en ganske lett, men lite eksplosiv rytter.

    For meg er det mentale veldig viktig, det sitter utrolig langt inne å starte litt roligere for å sette opp farten etterhvert - da føler jeg at jeg har tapt tid jeg aldri får tilbake, og som sagt føles det vanskeligere å ta igjen tid enn å forsvare forspranget.

    Huff, hehe - jeg har 533 registrerte tider i segmentet, 939 i siste knekkern - så tett oppunder 1000x på 3 år. Trodde jeg skulle gå lei for et par år siden, men det er så gøy og umiddelbart givende - det gir alltid et ordentlig kick å komme under 20 minutter uansett. Bestenoteringen tror jeg ikke jeg kan slå, og tviler på at jeg ser 14-tallet igjen, det kreves veldig mye sammenhengende trening. Men håper å se 15-tallet neste år også! Så får vi se hva som skjer.

  25. Peder Braadland
    Peder Braadland

    Haha, det må jo være verdensrekord! Den tusende registrerte økten må jo markeres ;-)

    Enig i at det å begynne rolig og tape tid tidlig er tungt mentalt. Spesielt når du har bestetid på 14:29, blir det veldig vanskelig å hente sekunder man har mistet. For meg har det vært mye å hente på å ha "friske" bein fra andre broen ved Holmenkollen og opp (f.eks. tok jeg 10-15 sekunder på "siste 300 meterne" alene nå sist, siden jeg hadde litt krefter igjen til en spurt.

    Vi sees i bakken!

  26. Erik B
    Erik B

    Helt enig - ærlig talt kan man ta igjen mye tid på fra krysset avkjøring til Frognerseteren og helt opp, så det er garantert lurt å disponere første 2/3 litt roligere og gi alt den siste 1/3, utrolig hvor fort sekundene tikker på slutten. Jeg tapte f.eks. 40 sekunder til Arne Post på det partiet på Pizzorne, da jeg satte min bestetid. Men på en annen side har jeg ikke vært i nærheten av å matche den tiden han satt på det strekket uansett hvor hardt eller rolig jeg har startet, så det er også en kapasitetsbegrensning i disse kneikene man ikke må glemme.

    Det skal jeg gjøre - og vi ses i bakken!

  27. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Veldig interessant å lese ja :) Det var en mer detaljert beskrivelse enn jeg forventet å få da jeg stilte spørsmålet :) Takker og bukker. De første turene jeg hadde i august kjørte jeg litt mer på den måten du beskriver. Jeg reiste meg flere steder og det ble litt mer rykk og napp når det kom til intensitet. Tidene ble også veldig bra da (men kan skyldes mye medvind også). I det siste har jeg kjørt mest sittende, og med veldig jevn intensitet. Jeg kjører lettere gir der det er bratt, og tyngre så fort det flater ut. Det gir veldig jevn puls. Når jeg plotter tid mot høydemeter, så får jeg da en praktisk talt helt jevnt stigende linje. Altså klatrer jeg like mange høydemeter pr. sekund hele veien, både i bratte og "flate" partier. Det blir motsatt av det du snakker om, hvor du heller prøver å holde farten konstant, og dermed ta flere
    høydemeter pr. sekund i bratte partier. Uansett så er det nok morsommere å variere intensiteten enn å holde den konstant, så det skal jeg uansett teste ved neste økt! Jeg har nemlig lurt på om jeg bør øke intensiteten på flatene, så det er artig å høre at du tenker motsatt :) "Hvile" er jo mye enklere å få til der det er flatest, så det gir mening.

    Ellers er jeg også av typen som misliker å "ligge bak" bestetiden min hvis jeg skal gå for rekord. Da kjører jeg hardt fra
    starten, noen ganger for hardt. Det blir gøy å eksperimentere litt med taktiske valg neste gang. Jeg har bra oksygenopptak, men flaskehalsen min er nok fyrstikkbeina som blir fulle av melkesyre. Men jeg liker følelsen av å sykle med stinne bein. Så får jeg bare håpe at det blir mer krutt i pipestilkene med litt flere turer opp bakken kombinert med litt styrketrening. Er forresten tung styrketrening for beina lurt for å forbedre klatreegenskapene på sykkel? Med mine bein og min girutveksling, så er det innimellom nesten for tungt å sitte i de bratteste partiene på slutten, selv på letteste gir. Og jeg har ganske snill utveksling på letteste gir (34 foran og 25 bak). Det er forsåvidt ikke noe problem, siden jeg bare reiser meg og kjører tyngre gir :)

  28. Erik B
    Erik B

    Takk for tilbakemelding, Ronny!

    Det er som sagt en sannhet med modifkasjoner at jeg slapper av på flatene, man slapper jo ikke av når man kjører maksdrag uansett, og det er jo så små forskjeller i intensitet som skal til fra å gjøre ordentlig vondt til å ha det komfortabelt på sykkel. Siden jeg har liten kjørestyrke på flatmark (jeg har også noen pipestilker av noen ben), så er det bedre å bruke flatene til å komme seg litt og i forhold til andre som tråkker mer watt står jeg jo nesten stille på de flatere partiene.

    Fysikken er jo også klar på at man må legge inn kreftene der farten er lavest, for luftmotstanden øker jo med kvadraten av farten, så på lav fart sloss du jo nesten bare mot tyngdekraften og gir maks effekt i forhold til klatringen, Men kroppen er jo ikke en motor som som har en fast effekt som skal kan tas ut på hvilken som helst måte over et gitt tidsrom, så det er mye anatomi og psykologi i bildet også. Noen har bedre/mer effektivt tråkk på flatmark og andre har det bedre i bratte kneiker, mens jeg trives midt i mellom (Tryvann er perfekt, bortsett fra de siste knekkerne.. huffameg)

    Ellers så sitter jeg hele veien på maksdrag, men når jeg ligger under terskel har jeg ikke noen problemer med å være stående i korte eller lengre partier. Men dette er veldig individuelt, jeg vet at jeg ikke kan nå samme tider hvis jeg reiser meg, jeg kan ikke holde oppe samme fart stående. Trener ofte på stående drag, men der er egentlig bare for avveksling.

    Styrketrening vet jeg ikke om hjelper, jeg sykler med kompaktkrank og går heldigvis ikke tom for gir på raske drag, selv om jeg på restitusjonsturene ofte leter etter ett lettere gir :-P Men litt styrke er vel aldri galt - selv om jeg ikke får meg til å trene det, hehehe

  29. Ronny Eriksen
    Ronny Eriksen

    Interessant at du sitter hele veien på maksdrag. Jeg gjorde forsåvidt det jeg også på min beste tid, bortsett fra siste to bakkene. Det ser ut til å bli noen knalldager fremover nå for sykling. Bare synd jeg ikke har muligheten til å sykle før på mandag :(

Kudos

  • Erik B
  • Erik Resaland
  • Tanja Baltes
  • Lisa Marie Ovea Gjertsen
  • Ronny Eriksen
  • Signe Rustøen